En venn av meg sa en gang følgende: "Å være lærer er lett - det handler om å ligge ett kapittel foran elevene."
Dessverre tror jeg dette er en nokså utbredt oppfatning av hva det er å undervise - læreren går gjennom det som står i læreboka. Det er mulig å undervise slik, men er det god undervisning? Er det undervisning som fører til den kompetansen hos elevene som vi ønsker og som vi gjennom planverk er forpliktet på?
Kompleks planlegging
Innenfor pedagogikken har undervisningsdesign etter hvert blitt en anerkjent metode for hvordan vi som lærere kan drive effektiv undervisning, hvor elevenes læringsutbytte ikke er tilfeldig, men styrt mot dyp forståelse av på forhånd definerte kompetansemål. Metoden kalles også Backwards design - eller baklengs planlegging. Enkelt forklart beveger man seg fra det mest abstrakte nivået med nasjonale standarder og mål, via vurdering til planlegging av den konkrete undervisningen.Pedagogene Wiggins og McTighe (forfattere av Understanding by design), deler prosessen i tre trinn.
1: Identifisering av kompetansemål - hvilken kompetanse er det vi ønsker elevene skal sitte igjen med? Hva er målet med undervisningen?
Kompetansemålene må så brytes ned til håndterbare størrelser (operasjonalisering) - De må analyseres, omformuleres, deles opp. Læreren bør identifisere de ulike nivåene av kompetanse som ligger i målet (kunnskap, ferdigheter og forståelse), og målene må kunne formidles til elevene slik at elevene forstår hva det er de skal lære.
2: Neste trinn er at læreren må bestemme hvordan han/hun kan vurdere elevenes måloppnåelse, altså i hvilken grad de sitter igjen med den kompetansen vi ønsker. Før undervisningen setter i gang bør elevene vite hvordan de skal vurderes i faget.
3. Til slutt i planleggingsprosessen kommer utforming av undervisningen, med utforming av selve undervisningsopplegget: oppgaver, prosjekter, tekster, ekskursjoner og så videre - alt med tanke på hvordan de skal vurderes og hvilke vurderingskriterier som gjelder.
Her kan du se en illlustrerende modell av tenkningen bak baklengs planlegging.
Hør Wiggins foredra om "Understanding by design" og "backwards planning" i denne videoen.
Kompleks vurdering gir kompleks kompetanse?
Wiggins og McTighe legger i sin modell stor vekt på vurdering, og også i norsk skole er dette et fokusområde. Tradisjonelt har kanskje rekkefølgen vært motsatt, først planlegging av undervisning, og så utforming av prøver basert på den undervisningen som har vært. Men nyere tenkning omkring vurdering viser, blant annet slik vi finner det i Henning Fjørtofts bok Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere, at effektiv vurdering og vurdering som fremmer læring, starter i motsatt ende. Gjennom å ta utgangspunkt i kompetansemålene, operasjonalisere disse og definere tydelig hva som skal vurderes, kan man lage gode kriterier for vurdering og dermed også være i stand til å vurdere, ikke bare om målene er nådd, men i hvilken grad de er nådd.
Hvis målet var at elevene skulle kunne det som står i læreboka, ville dette vært forholdsvis enkelt også å vurdere. Men kompetanse, som er det vi ønsker elevene skal sitte igjen med, går langt utover det. Kompetanse kan defineres på flere ulike måter, men felles er at definisjonene forsøker å fange den kompleksiteten begrepet rommer. Amerikaneren H. Lynn Erickson forstår kompetanse som treleddet, bestående av kunnskap (å kunne), ferdigheter (å gjøre) og forståelse (å forstå). Det er viktig at læreren sørge for at vurderingen (prøven/prosjektet eller lignende) avdekker elevens kompetanse på de ulike nivåene.
Og hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi vi ikke driver med vurdering for vurderingens skyld. Vi driver med vurdering for læringens skyld. Hvis læreren evner å gjøre tydelig hva som vurderes og gir gode kriterier for måloppnåelse, har lærer og elever et godt verktøy for effektiv læring. Og læreren har et godt utgangspunkt for å designe undervisningsopplegg som hjelper elevene fremover mot målene. Ved å kommunisere til elevene hvordan de blir vurdert helt i starten av læringsprosessen, kan elevene også jobbe målrettet. Det som skal måles og kriteriene for grad av måloppnåelse bør kommuniseres og forstås av elevene for at vurderingen skal være effektiv og føre eleven fremover (feed forward) i læringsprosessen.
Når man tenker slik, er den avsluttende vurderingen (summativ vurdering) egentlig den minst viktige. Det er underveisvurderingen (formativ vurdering) som fører elevene fremover, gjennom tilbakemelding om hva som gjenstår før målet er nådd, og dessuten veiledning om hvordan han/hun kan arbeide videre for å nå målene. Formativ vurdering som er basert på læringsmålene, som definerer tydelig hva som måles og i hvilken grad målet er oppnådd, er et godt verktøy både for elever og lærer på veien mot den ønskede kompetansen.
Designet kompetanse
I en slik måte å tenke undervisning på, er ingenting tilfeldig, men et gjennomtenkt system både på mikro- og makronivå. Det er selvsagt ikke mulig for læreren å kontrollere elevenes læringsutbytte i en mekanisk årsak-virkning-kjede - elever er individer og ikke maskiner, men gjennom baklengs planlegging, kontrollerer læreren prosessen og designer et forløp som optimaliserer muligheten for at eleven oppnår den ønskede kompetansen.Målet er at elevene skal beherske alle de tre komponentene slik at de besitter en tredimesjonal kompetanse. En elev med en tredimensjonal kompetanse har dyp forståelse, kan analysere, kritisere, vurdere og ta reflekterte beslutninger og valg. En elev med tredimensjonal kompetanse kan også overføre og anvende kompetansen i nye situasjoner.
Når vi snakker om elevers kompetanse, er kompetansebegrepet knyttet til den virkeligheten vi lever i. Vår verden er kompleks, omskiftelig og kaotisk. Som lærere bør vi gjøre vårt beste for å utruste elevene med en kompetanse som matcher denne virkeligheten! Vi ønsker å sende dem ut i verden med en koffert full av kompleks kompetanse, og ikke bare oppgulp fra en tilfeldig lærebok!
 |
| Fokus på målet! Ved målstyrt undervisning og vurdering arbeider lærer og elev sammen på veien mot kompleks kompetanse som gjør dem i stand til å takle virkelighetens utfordringer på en god måte. Kilde: http://www.flickr.com/photos/andreiko/5718812362/ |
